Gaperne..
Du har garantert sett dem.
Du finner dem på flyet… på bussen… på toget… og rundt omkring i de tusen hjem. Er du heldig kan du få øye på dem på en benk i parken. Eller på stranden om sommeren. Eller i et hjørne innerst i lokalet på en mørk pub.
Jeg sikter selvsagt til gaperne.
Gaperne er menn og kvinner som sover. Med munnen oppe. Ikke alle snorker, nei langt derifra. Noen gaper, men puster likevel med nesa. De blokkerer bakerst i svelget – slik at drøvelen ikke settes i bevegelse på inn- og utpust. Dette er de stille gaperne. De som lett kan forveksles med døde mennesker – og hvor man blir fristet til å legge to fingre inntil halspulsåren deres for å sjekke om det enda er liv.
Dernest har vi gaperne med antydning til tett nese. Disse snorker til tross for blokkeringen i halsen. Hos dem kommer lyden ut neseborene – isteden for via gapet. Lyden som lages kan karakteriseres som middels irriterende – da det ofte er snakk om en slags during. Durelyder bærer langt, og ofte gjennom polstring, som for eksempel ørepropper.
Så har vi gaperne som er de mest oppmerksomhetssyke av dem alle. Disse har alle sluser åpne; munn, svelg og nesegang. Det surkler ofte i nesa, i drøvelen – og slim kryper opp og ned på inn- og utpust. Denne lyden bærer langt, ingen polstring nytter – og lydene er i 99,9% av tilfellene til ekstrem sjenanse for mennesker rundt. Lyden karakteriseres som en særdeles irriterende ulyd.
Nå tenker du kanskje: "takk og lov at jeg aldri sover i offentlighet! Dessuten gaper jeg aldri når jeg sover.."
Men er nå det så sikkert…
Gaperne kan deles inn i kategorier. Vi begynner med den åpenbare gapegruppen:
1) Gaperen som vet med 100% sikkerhet at han/hun er en gaper. Dette skyldes at vedkommendes mor/far/søster/bror har vært flinke med å påpeke dette helt fra han/hun var bitteliten gutt/jente. Han/hun har kanskje blitt utsatt for fornærmende og sårende latterliggjøring på grunn av overfornevnte fenomen. Denne gruppen må være særdeles forsiktig med å sovne andre steder enn i sitt hjem, så sant man ikke har varslet omverdenen om sitt gen på forhånd. (Særlig sovende på fest er gaperne offer for basketballkurv-fenomenet, hvor chilinøtter, popcorn og andre små gjenstander kastes gjennom lufta med ett mål; -å treffe gapet.)
2) Gaperen som ikke er klar over at han/hun er en gaper. Denne gruppen er soleklart den største, og det er også disse gruppemedlemmene som oftest tar seg en lur i det offentlige. Da helst på flyet eller annen offentlig transport, hvor det er publikum til stede. Mennesker i denne gruppen fortsetter gjerne sin soveaktivitet helt til den dagen en sidemann kommenterer at vedkommende har siklet på sin egen skjortekrage.
3) Gaperen som ikke vet om han/hun gaper eller ikke. Han/hun er svært kjent med fenomenet, og sover derfor ikke andre steder enn i sin egen seng, av frykt for å bli avslørt. Mennesker i denne gruppen er som oftest single – de deler ikke seng med noen som kan bekrefte eller avkrefte om vedkommende har arvet genet eller ikke.
4) Ikke-gaperen. Denne gruppen er forsvinnende liten, men det forekommer medlemmer. Han/hun har munnen lukket uansett hvor dypt vedkommende sover – eller hvor vedkommende sover. Han/hun blir ofte sett på som en lure-sover, fordi en "gaper" aldri vil vedkjenne seg at søvn med lukket munn er ordentlig søvn. Men som sagt, noen sover med munnen forseglet.
For mange år siden ble det offentliggjort en undersøkelse som viste at man i løpet av ett år svelger 14 insekter mens man sover. Personlige undersøkelser viser at gape-genet stadig ekspanderer. Gruppe 2 blir større og større – er det derfor grunn til bekymring, eller bør det i det minste settes sammen en ny forskningsgruppe som har som mål ha ferske resultater å legge fram innen utgangen av 2007? Eller må det, som andre har sagt før meg i lignende saker (…), gå liv tapt før noe gjøres?
G-genet er utvilsomt ingenting å spøke med.
-og hvepsen bygger gladelig bol, der "tomta" virker fristende, og utsikten bra…
